I reindriftsamfunnet mitt går vi i retten i gjennomsnitt én gang i måneden, om ulike temaer, både små og store. Det vi har erfart, er at de sakene som lykkes, er de hvor avgjørelsene er knyttet til kunnskapsbasert forskning som er forankret i samskaping.

Jeg snakker her om den typen kunnskap som retten kan forstå, den typen kunnskap som de kan reflektere over i dommene, og som kan oversettes til juridisk språk. Det er en fascinerende prosess når du ser dommerne plutselig reagere som: «Å, ok! Det er dette det handler om!» Det er fascinerende å se dem da forstå hvorfor forskning basert på samskaping er annerledes enn en ensidig forskningstilnærming og hvilken reell effekt det har, og at de deretter bygger avgjørelsen sin på denne forskningen.

Dette er et veldig konkret nivå basert på mine egne erfaringer, og jeg mener at jobben min i Samerådet er å bygge broer gjennom samskaping, som i bunn og grunn er vitenskapsdiplomati. For meg er samskaping et middel for å sikre urfolks rett til å eksistere. Det er en grunnleggende hjørnestein i dette, og jeg mener at samskaping er en investering i fremtiden.