En samisk jordmor som var bekymret for mangelen på kulturell kompetanse innen kvinnehelse og fødsel, inviterte meg til å bli med i et prosjekt som samlet inn fødselsfortellinger fra nordlige Sápmi i Norge.

Jeg oppdaget at fødselsfortellinger i Sápmi var et rikt forskningsfelt, der det å være til stede i fortellingen og å knytte bånd til det kommende barnet var avgjørende. Jordmødrene insisterte på å gjennomføre intervjuene selv, velge ut intervjuobjektene og få navnene sine inkludert i fortellingene. Jeg var sterkt involvert i prosessen.

Dette prosjektet var et middel til å verdsette samiske kunnskapssystemer. Det resulterte ikke i fagfellevurderte artikler, men i personlige fortellinger som står slik kvinnene ønsker at de skal stå, og som kan brukes til det formålet fortellerne selv ønsker, inkludert utforskning av deres samiske identitet og kultur. Samskaping skjer der folk lever, der de ønsker å være, og når arbeidet er nyttig for kunnskapsbærerne.